Hele Kilkam's Historie

1

STIFTELSEN
Utgangspunktet for idrettslaget vårt var ungdomslaget Vårsol i Kilbotn. Medlemmene var aktive på mange områder, deriblant også idrett. I første rekke var det skiidrett. Laget sto som arrangør av skirenn så tidlig som i 1919 – med både langrenn og hopp.
En av de store ildsjelene den gang het Lindberg Lauritsen. Han sto bak mange av  arrangementene. Vi kan si at bakgrunnen for IF Kilkameratenes stiftelse begynner allerede i 1920-årene.

‍Skiutstyret var stort sett hjemmelaget av bjørk eller rognetre med orje som tåbinding og snøre eller vidjespenn bak hælen. Stavene var også hjemmelaget, av rogn eller seljetre, til å begynne med. Etter hvert kom bambusstaver. Skiløypene var lagt slik at de skulle være tyngst mulig, – bratte og lange moter og knappe utforkjøringer når man var på toppen og ”mo” i kroppen. Ett eller flere fall  måtte man nesten regne med. Ingen klasseinndeling annet enn barn og voksne.
Hopprenn var også arrangert. I Kilbotn var det etter hvert mange hoppbakker, men til  å begynne med var det ”Næva” som ble brukt. Fartsbegrensning eksisterte ikke og dristighet ble vektlagt under premieringen. Hopplengdene var avgjørende og  stilkarakterer fantes ikke. En deltaker trakk føttene under seg og landet på baken, men han vant likevel fordi han hoppet en halvmeter lenger enn konkurrenten.  Hopplengdene den gang var omkring 20 meter.

Fotballen gjorde sin entre i 1922-23 i UL Vårsol’s regi. Også her var det L. Lauritsen som tok initiativet. I startfasen brukte man veien som treningsbane og åkerland som fotballbane. Etter hvert ble dette lite tilfredsstillende og man tok ”Hartløfsletta” i bruk.  Denne lå like utenfor utmarksgjerdet i Søndre Kilbotn (nær Statkrafts anlegg). Interessen for fotballen var stigende og enkelte treningskvelder var det mange flere på banen enn to lag. Harstad Idrettslag var i den tiden det eneste lag med fast administrasjon. Det spiltes nesten ikke en eneste kamp på ”myra” i Harstad uten at  storparten av Kilbotns fotballspillere var og så på. Disse kampene var en stor inspirasjon og tanken om å få idretten i Kilbotn inn i fastere former ble målet.

IF FREMAD ble stiftet på et møte sammenkalt av interesserte 28. august 1938. Det  første styret var: Sigurd Torbergsen, Torvald Dypvik, Trygve Torbergsen, Eilert Eliassen og Ivar D. Iversen. Medlemstallet var i 1938 ca. 30-40 stk. Det første styret ledet laget fram til  krigsutbruddet. Etter hvert kom arbeidet inn i fastere former og foruten fotball og ski tok styret opp og arrangerte skogsløp og orienteringsløp. I krigsårene ble det vanskelig å få til arrangementer, men man lurte seg til å holde skirenn i Slettlian, langt fra bygda. Mindre arrangementer var ikke så iøynefallende og  ble avviklet nede i bygda. Mange av ”Wehrmakts” soldater var interesserte tilskuere. Sommeren 1942 var lagets styre på befaring i utmarka i Kilbotn. De fikk tillatelse hos grunneierne til å benytte et område til idrettsplass. Dette er samme område som nåværende idrettsplass ligger på. På lagets årsmøte i november 1942 la styret fram planer som var utarbeidet for å få en brukbar bane snarest mulig. Få av lagets medlemmer ante hvor mye arbeid de sto foran. Årsmøtet vedtok 25 timers gratis arbeid for hvert medlem og siden kr. 1,- pr. Den 8. mai 1943 foretok man den første nivellering og dagen etter møtte man opp med øks og sag. Arbeidet som skulle vare sammenhengende i over to år, var begynt. Sprengstoff var selvsagt vanskelig å få tak i under krigen, og regningene ble forfalsket til kjøp av kloakkrør. Sommeren 1944 var all skog og en del stubber tatt opp. Langs  banen var en fjellrygg som på sitt høyeste var en meter over nåværende nivå og i en  lengde av ca. 70 meter. Dette var vinterarbeid 1944-45. Steinmassene ble brukt som fyll i en like lang senkning fra nåværende mål til mål. Våren 1945 startet grusingen og man begynte med å transportere massene med trillebår. Innvielsen hadde man fastsatt til 23. juni, St. Hans-aften. En lastebil var nødvendig for å klare dette. Jens Karlsen sin 2-tonns Ford med Roald Karlsen som sjåfør, klarte med mange villige henders hjelp å ta seg opp til banen. Mange spader var i bruk for å få lass på bilen snarest mulig. En gammel utskiftet smørekjerne ble brukt til å valse banen med.
Og banen ble klar til innvielsen om morgenen St.Hans-aften. Mange publikummere var møtt fram til den annonserte åpningen. Noen bare for å se arbeidet som var utført. Forballkamp mellom spillere på 1934-laget mot spillere fra dagens 1. lag. Det ble selvsagt tap for gamlegutta. Banens mål var den gang 91 m x 45 m.

‍NAVNET SKAL VÆRE IF KILKAMERATENE
I 1947 ble laget opptatt i Norges Idrettsforbund og ble da pålagt å skifte navn fordi et lag ved Lillehammer også het ”Fremad”. Laget fikk da navnet IF Kilkameratene etter forslag fra senterhalf Eivind Bergland. Fastsatte farger på draktene var rød og blå. I 1955 fikk laget sitt første tilskudd fra tippemidler med ca. 3.500 kroner og da ble en fjellknaus på øvre side sprengt bort slik at banens bredde ble 60 m. I 50-årene ble det arrangert flere hopprenn i de mange småbakkene i Kilbotn og Oldra. Men dette var provisoriske bakker og det ble grunnen til at hoppsporten ikke ble ”værende” i IF Kilkameratene. Langrennsidretten hadde bedre framgang i 50 og 60-årene – iallfall blant de mannlige skiløperne. I 70-årene kom også kvinnene for fullt. Den første lysløypa ble bygget fra Kila skole, over Olderlian og til Kilbotn på 70- tallet. Lysløypa ble sterkt berørt da veien ble bygd ovafor Kilbotn/Oldra og ble derfor flyttet til Kilbotn der den ble satt opp på nytt. Mye dugnadsarbeid ligger bak bygging av to lysløyper. I 1987 og i jubileumsåret 1988 ble skiarena/langrennsstadion utbygd og dermed var forholdene lagt til rette både for skiidretten og fotballen.

‍KLUBBHUSET
Drømmen om eget klubbhus har hele tiden vært der og den 4. mai 1986 startet tomtearbeidene for det som skulle bli Kilkamhuset. Byggekomiteen besto av Roald Larsen, Olav Aspaker, Arvid Bratbak og byggekomiteens formann Jan Roald Johnsen. Utrolige 8000 dugnadstimer gikk med, men i juni 1987, bare 13 måneder etter oppstart, kunne prominente gjester, klubbmedlemmer og andre i lokalmiljøet inviteres til offisiell åpning. 2,5 millioner hadde klubbens storstue kostet. Byggekomiteens formann roste alle for innsatsen: ”men alle er enige om at én mann, Roald Larssen, bør  trekkes en meter lenger fram enn andre, når rosen skal utdeles!” Byens ordfører Johan Nordvik var til stede på åpningen, sammen med kultursjefen og rådmannen. Ordføreren understreket viktigheten av det private initiativ som Kilkam har vist. Og han tilføyde: -”Vi må ikke sette oss ned og vente på Harstad kommune, for da blir aldri noe gjort!”

‍ANLEGGSUTVIKLING DE SISTE 25 ÅRENE
Med utbygd langrennsarena og eget klubbhus gjorde Harstad kommune allerede i 1987 et midlertidig vedtak om at Kilkams skiarena skulle være kommunens hovedarena for langrenn. Det ble derfor inngått avtale om støtte til drift/leie av skiarenaen og laget fikk 40.000 kroner i året fra kommunen. Allerede i 1988 stiftet Kilkam et eget A/L: Sportsservice A/L. Dette selskapet hadde som oppgave å eie, drifte og leie ut løypemaskin. Dette var eid og styrt av Kilkam. Sportsservice A/L hadde denne funksjonen til det ble lagt ned i 1993. Løypemaskinen ble da overført til Kilkam.

Byen flyttet seg sørover og mange bosatte seg i de store byggefeltene i Breivika og Ruggevika. Det kom derfor innspill på at Kilkam burde bygge løkkebane i Breivika, like ved barnehagen. Dette ble gjort og banen sto ferdig i 1989. Utbyggingstankene var store og i 1990 ble det vedtatt en anleggsplan for årene 1990-2010. Her var planer om utvidelse av Kilkamhuset sørover med garasje i underetg og scene/møterom/omkledning over. Tidtakerbu, skiskytterarena, en mindre grusbane/treningsfelt i tillegg til nåværende bane, gressbane med internasjonale mål, merkede turløyper og andre tiltak for mosjonsidrett, parkeringsmulighet for 3-500 biler med asfaltert vei fram, m.m. Det meste av dette er nå i boks!
Anleggsplanen hadde også tanker om utvidelse av lysløypa til Sørvik og kanskje også nordover. Også småanlegg som tennis/badminton-bane, minigolf og diverse andre uteapparater var med. Det samme hoppbakker og alpinanlegg i Sørvik- og Nattmålsfjellet. Man ønsket også muligheter for overnatting, og campingplass/-hytter var også med i planen.
Planene ble satt i verk umiddelbart. Tidtakerbu ble bygd i 1991/92. Senere kom også garasje til skuter/løypemaskin i 1994. Spillemidler til garasjen ble utbetalt i 1995. Treningsbane ble realisert i 1999 etter at laget ble tilbudt 2400 m2 kunstgress fra Harstad stadion i -95. Ekstraordinær generalforsamling vedtok i juni -98 å ta opp lån til minibanen. Våren -99 fikk laget 203.000 kr i spillemidler til dette formålet.
To nesten nye Moelvenbrakker ble gitt til Kilkam i 1998. Disse ble plassert i
nordenden av grusbanen og tak over de to brakkene ble bygd høsten 2001.
Vinteren 1999 ble den gamle løypemaskinen solgt for 40.000 kr til et idrettslag på Andøy. Ny brukt løypemaskin ble kjøpt inn fra Bardu kommune. Pris 230.000 kr.
Håvard Solstad ga tillatelse til rydding av skog og tilrettelegging for skileikanlegg i bakken ovafor start/målsletta. Laget fikk tilsagn om 116.000 kr til dette i 2000. Som en del av skileikanlegget ble det bygd grillhus som ble godkjent og betalt av spillemidlene. Grillhuset ble komplisert bygningsteknisk fordi det var en forstørret tegning som måtte tilpasses underveis. Heldigvis hadde laget Arne Hansen som sammen med Børre Hansen, påtok seg ansvaret for å få alt til å passe. Mye dugnadsarbeid av lagets medlemmer. Grillhuset sto ferdig våren 2002 og 100.000 kr ble utbetalt Kilkam.

Dataalderen innhentet også IF Kilkameratene. Skigruppa opprettet egen hjemmeside http://www.kilkam.no i 2003. Senere ble også fotballgruppas og hovedlagets informasjon spredd på samme hjemmeside.

Grusbanen ble etter hvert i dårlig forfatning og den ble renovert i 2006. Tankene om annet enn grus som dekke tok form og den 12.10.07 sendte Kilkam søknad om spillemidler til bygging av kunstgressbane. Dette var i særklasse det største økonomiske løft Kilkam har gjort i sin 75-årige historie. Harstad kommune prioriterte kunstgressbanen til laget høyt, men i anleggsfasen måtte laget låne beløp i flermillionklassen. Imidlertid ble en flott kunstgressbane høytidelig åpnet 12.09.10. Og i november/desember 2012 ble spillemidlene endelig utbetalt, 1.640.000 kroner.
Det var også store investeringer for skigruppa. Ny snøskuter ble innkjøpt i
2008, ca. 90.000 kr. Ny løypemaskin til 1.500.000 kr. ble innkjøpt i januar 2009. Anleggsplanens tanker om egen skiskytterarena ble realisert i 2008.
Alle disse store investeringene presset fram tankene om et eget A/S og Kilkamløypene AS ble stiftet i 2009. Dette ble senere samme år omdøpt til Kilkam Anlegg AS og omfattet eierskap og drift av løypemaskin, lysløype og fotballanlegget. Dette AS-et er eid i sin helhet av IF Kilkameratene. Det var imidlertid en smertefull prosess før AS-et ble endelig godkjent av skattemyndighetene, og her gjorde Alf Gabrielsen med sin regnskapskyndighet en stor innsats. Og godkjenningen kom i mars 2010 etter klage til Skatt Nord. Dermed fikk Kilkam utbetalt all moms som var betalt på løypemaskinen og kunstgressbanen. Det gjorde at laget kunne nedbetale på gjeld og dermed er det nå kun ca. 900.000 kr i restlån for idrettslaget, tross de svære investeringene som er gjort Lysløypa trengte en oppgradering og Kilkam var så heldige å få overta 40-50 armaturer som ble skiftet ut i Gausvik/Sandtorg, fra Harstad Maskin og Anlegg As. Utskiftingen ble gjort på dugnad i 2012 og gjorde en stor forbedring i lysløypa.  Likevel gjenstår 60-70 av de gamle lyspunktene, men laget har planer om å skifte ut disse i nær framtid.

ØKONOMISK UTVIKLING
Det er lite å finne i tidsskriftet fra 50-års jubileet om UL ”Vårsol”, IL ”Fremad” og IF Kilkameratene sin økonomi fram til 1988. Likevel vet vi at laget i 1988 hadde 450 etalende medlemmer og hadde store arrangementer både på ski og fotball. I 1989 ga Søndre Kilbotn grunneierlag et tilskudd på 112.500 kr som grunneierlaget hadde fått til opparbeidelse av skogsveier. Grunneierlaget stilte som vilkår et løfte om å få stille med observatør på styremøter i IF Kilkameratene. Dette løftet godkjente idrettslaget i styremøtet 11.01.89. Andre gaver IF Kilkameratene har fått er 29.400 kr fra Søndre Kilbotn Kloakklag i 2001, som øremerket midlene nytt kloakkanlegg for Kilkamhuset. Kilbotn Sanitetsforening har gitt 15.000 kr og bestemt at 10.000 kr av dette skulle gå til kjøkkenet på Kilkamhuset og 5.000 kr til idrettsskolen. Ellers er det gitt gaver i form av sponsormidler fra Sparebanken Nord-Norge (løypemaskinen) og Harstad Sparebank (baneanlegget) og mange andre bedrifter.
En gjenganger i årsmøtereferatene etter 1988 er dårlig økonomi. Laget hadde en tredelt økonomi hvor fotball- og skigruppa hadde all sportslig utgift og inntekt mens hovedlaget hadde Kilkamhuset og anleggskostnader/ inntekter. For å løse Hovedlagets pengeknipe ble det inngått avtale med Anemone om blomsterkjøring. Nøyaktig dato for når denne inntektskilden ble avtalt, finnes ikke i jubileumsavisen fra 1988, men vi ser av organisasjonsplanen fra august 1988 at der er en egen Anemone-komité. Blomsterkjøringen overtok Kilkam fra Lia-brage som ”holdt ut” med dette
dugnadsarbeidet i 4-5 år. Blomsterkjøringen var en skikkelig dugnadsinnsats fra lagets medlemmer og innbragte 70-80.000 kroner årlig til laget. I årene etter at Kilkamhuset sto ferdig var dette bærebjelken som sikret at laget klarte sine låneforpliktelser. Blomsterkjøringen 6 dager i uka drev medlemmene med til 30.11.05, altså nær 20 år. I løpet av disse årene innbragte denne dugnaden mer enn 1.2 mill til laget! Noen år ble det også arrangert bingo i Kilkamhuset og det ga bra inntekt i starten. Etter hvert dabbet interessen for bingo av og dette stoppet av seg selv.

Laget slet likevel med å få betalt sine forpliktelser og dette toppet seg i 1992 da Sparebanken Nord-Norge inndro oppsamlede midler på Kilkams konti, også øremerkede innsamlede midler, for å dekke renter og avdrag. Heldigvis for laget sa Hilmar Nygård ja til å overta som leder i 1994 og refinansiering av lån ble hans første oppgave. DnB sa ja til å overta alle lån, til sammen 550.000 kr, med nedbetaling over 20 år. Hilmar fikk også avtaler om inntekter fra flere spilleautomater, noe som endret lagets økonomi totalt. Også avtalen med Harstad kommune ble reforhandlet i 1994 og økt til 50.000 kr i året (noe som ikke har blitt endret siden, tross flere henvendelser til kommunen de senere årene). Kilkamhuset ble utleid til skoleformål fra 01.10.99 – 31.12.01. Dette ga også en kjærkommen leieinntekt, samtidig som vi fikk avdelt storsalen på Kilkamhuset med
foldedør. Dette var nødvendig for å gi 2 klasserom, og det er kommet til nytte for Kilkam i ettertid – til møter og mindre tilstelninger – uten at mulighetene til å benytte hele salen er forringet. Økonomien gjorde det mulig å nedbetale alle lån i 2005, altså 10 år før avtalt nedbetalingsperiode! Automatinntekter opphørte fra 2007. Etter stortingsvedtak om at all automatdrift skulle skje i regi av Norsk Tipping. I stedet skulle lagene få en
økonomisk kompensasjon basert på automatinntekten laget hadde i 2001 (som var et dårlig år for Kilkam). I tillegg kom Grasrotandel som skulle gi støtte til frivillige organisasjoner gjennom deler av tippeoverskuddet. Dette gir Kilkam en inntekt som nå er rundt 80.000 kr i året.

Bingoinntekt ble fra 2006 den store inntekten til Kilkam da automatinntektene tok slutt. I 2006 utgjorde dette 296.000 kr. Inntekten fra bingo er et resultat av at bingoentreprenører har krav om at frivillige organisasjoner skal ha del i overskuddet. I 2010 var disse inntektene budsjettert til 100.000 kroner.
Løvåsen Aktivitetssenter AS ble opprettet i 2009 hvor IF Kilkameratene kjøpte aksjer for 20.000 kr. og fikk 1 representant i styret. SFO ble startet opp med Kilkamhuset som base høsten 2009. Løvåsen utvidet driften fra høsten 2010 til 1-avdelings barnehage i underetasjen på Kilkamhuset. Dette krevde ombygging i denne delen av Kilkamhuset, hvor skigruppas lokaler ble gjort om til hensiktsmessige rom for barnehage. Løvåsen er i 2013 solgt til Læringsverkstedet AS som nå høsten 2013 er i gang med nybygg på idrettslagets område. Leieinntektene fra Løvåsen tilsvarte 240.000 kr i året fra høsten 2010, men blir noe redusert når barnehagedriften flytter i nytt bygg i regi av Læringsverkstedet AS. Fortsatt skal Løvåsen Aktivitetssenter AS drive SFO i Kilkamhuset som før.

En viktig organisasjonsendring ble vedtatt på Kilkams årsmøte 12.09.10. Kilkams hovedlag, fotballgruppe og skigruppe ble slått sammen til ett lag både organisatorisk og økonomisk. Bakgrunnen for dette var at det ble vanskelig å rekruttere så mange tillitsvalgte når de både skulle ha ansvar for sportslig aktivitet og økonomi. Gruppenes ansvar blir fra nå av den sportslige satsingen. All økonomi er samlet i hovedlaget og hele idrettslaget har et felles ansvar for IF Kilkameratenes drift.

‍SPORTSLIGE PRESTASJONER/ARRANGEMENTER
IF Kilkameratene har hatt et godt ord på seg når det gjelder idrettsarrangementer. Laget har hatt store arrangøroppgaver både innenfor fotball og ski. Men det er ikke mange som skulle forvente at Kilkam var ansvarlig arrangør av Harstad Maraton flere år. Da Kilkam trakk seg fra dette arrangementet på slutten av 1980-tallet, var det ingen andre lag som ønsket å overta. Kilkam har også vært medarrangør av NNM i orientering i 1988.

Skimiljøet påtok seg å arrangere NNM på ski i 1978 og 2005. KM på ski i 1988 og 2000, NM-cup kombinert (langrennsdelen) i 2003, NorgesCup og NM U23 i 2009 Hovedlandsrennet for 14-15 år i 2012. Kilkamrunden, et turrenn som ble arrangert med start og innkomst på Kilkamanlegget, og Jentemila, et uhøytidelig skirenn for jenter/damer med egen premiering for beste kostyme var begge arrangement som gikk over flere år. Nedgang i antall deltakere gjorde at disse skirennene avsluttet seg selv. Flere av de store arrangementer har Kilkam påtatt seg i lag med Medkila Skilag. Det har også vært søkt om NM på ski i 2004 hvor Harstad skiklubb skulle ha hoppdelen.
Dette arrangementet havnet i stedet i Bardu. En gjentagelse av denne søknaden har vært diskutert, men er foreløpig lagt på is. Ellers har Kilkam påtatt seg Barnas skidag de siste 5-6 årene og dette har på det meste hatt over 400 barn med. I samarbeid med BDO har Kilkam arrangert et skirenn for  barn hvor Petter Northug og Thomas Northug var til stede og delte ut medaljer til mer enn 400 deltakende barn (2012).

Det mangler heller ikke på store prestasjoner fra klubbens skiløpere. Først av alt må vi nevne vår egen skikonge, Børre Hansen. Han har deltatt i 3 verdensmesterskap for veteraner. På Geilo i 1993 tok han 2 individuelle gullmedaljer og 1 bronse, i Kuopio i 1996 klarte han også 2 gull og 1 bronse, og i Kiruna i 2000 klarte han å ta 3 gullmedaljer og 1 stafettgull. Han har også 1 bronsemedalje fra 3-mila i Holmenkollen i 1984. I samme NM ble ett skirenn avlyst og i stedet deltok løperne i Vidarløpet og  der tok Børre en suveren 1. plass. Han har også NM-gull i 1993. Vi kan heller ikke unnlate å nevne at han har 1. plass i sin klasse og totalt 6. beste sluttid av alle som deltok i Birkebeinerrennet i 1975. I årene 1973/74/75 var Børre i  kanonform og vant Reistadløpet alle 3 årene. Han har også mange seire i Hinnøyløpet og kalles ikke Hinnøyløpskongen uten grunn.

Vi kunne nevne mye mer om Børres karriere, men Kilkam har også hatt flere gode skiløpere: Erlend Hoff NNM-gull jr. 1995, KM-gull i begge stilarter samme år, tatt ut til ungdoms-OL i Spania samme år og var en av Norges beste løpere da. Nytt NNM- gull tok Erlend i 1998 og han ble nr. 3 i NC-renn samme år. Arne Kristian Torbergsen tok også førsteplass i NNM i 1982 og det er sikkert ennå flere som burde vært nevnt. På jentesiden har Kilkam hatt Sara Sylvi Jensen som fikk NNM-gull i 1979 og i 1982. Nord-norsk mester ble også Lena Jensen i 1995 og 2000. Lena var i norgestoppen i flere år og ble som første løper fra Harstad uttatt til Scandinavisk Cup i 2006. Hun har også en 7.-plass i Vasaloppet og 8.-plass på 3-mila i NM 2006. I tillegg til disse er det en rekke kretsmestere fra Kilkam og lagets skiløpere tok alltid godt for seg på premiebordene i fylket.

I fotball har Kilkam hatt lag i de aller fleste klasser på 1980 og -90-tallet. Dette gjelder både blant jenter/damer og på herresiden. Kilkam var faktisk en foregangsklubb i damefotball på 1970 -80 og -90-tallet. Lagets damer var i 2.divisjon i 1998. Klubben har fostret gode 1.divisjonsspillere på damesiden: Grethe Anfinsen spilte flere sesonger på Trondheims Ørn (hun var forresten også en habil skiløper, blant skikretsens beste i sin årsklasse). Også Grethe’s mor, Brynhild Anfinsen, var en god fotballspiller og drivkraft for jentefotballen i laget. Marianne Pedersen var første Kilkam-jente som ble tatt ut på landsdelslaget U16 (1994). Herrer senior har hatt lag i alle sesonger til og med 2000. På sitt beste var Kilkams herrelag i 4. divisjon, men de fleste sesonger var de plassert i 5. divisjon. Kilkam har på juniorsiden fostret opp spillere som Runar Bjørkelund og Jim Johansen. Jim spiller nå på Bodø-Glimt og rykker i år opp til Tippeligaen. Han har tidligere spilt for HIL. Etter 2001-sesongen har Kilkams ambisjoner vært å skape spillerglede og –ferdigheter blant barne- og juniorspillere. Laget har nå de beste forutsetninger for å trekke til seg barn som har lyst til å spille fotball. Kilkam Cup har i så måte hatt en stor betydning. Stort sett har Kilkam Cup vært ensbetydende med godt vær første uke i juni. Fra 2010 har gode baneforhold gjort det attraktivt for andre klubber å sende lag til Kilkam Cup. På det meste har det vært 78 lag (i 2010) med i cup-en.

Byen brer seg sørover og det er kommet mange nye boligområder i Breivika og Ruggevika. Det vil komme til å gi muligheter for flere barn både i fotball- og skiidretten i klubben vår. Den samme virkningen vil Løvåsen Aktivitetssenter As og Læringsverkstedet As ha. De bruker Kilkam-anleggene og området rundt som lekeplass når de er i barnehagen og på SFO.

2

Kilkams 80-års jubileum 23. sept 2018

Idrettslaget = IL Fremad

Vi feirer altså at idrettslaget vårt er 80 år denne høsten. Men det var ikke Kilkam som ble startet i 1938, men Idrettsforeningen Fremad.

Kassaboken for Fremad har vi her på huset. I 1939-40 hadde idrettslaget 19 medlemmer. Disse betalte 75 øre i årspremie. Medlemstallet økte sakte men sikkert og premien gikk opp til 1 kr fra 1942 og 2 kr fra 1946. Det finnes navneliste over alle som gikk spesielt langrenn, hvem som var med på spesielt hopp og hvem som konkurrerte i kombinert.

Idrettslaget Fremad hadde ingen egen fotballbane. De spilte på «Hartløfsletta» (lokalt kalt «Litjesletta»). Under krigen, i 1942, fant man ut at det var mulig å lage en fotballbane lenger inne i utmarka, altså der dagens bane ligger. Det var ingen vei dit, og lastebilen med grus måtte delvis kjøre på planker man la foran den på myra. Etter mye dugnadsarbeid kunne banen tas i bruk til første fotballkamp St.Hansaften 1945.
‍
I 1947 søkte man om å få idrettslaget Fremad registrert i Idrettsforbundet, men de fikk tilbakemelding om at det allerede fantes et IL Fremad i Lillehammer. De måtte finne på nytt navn og landet på IF Kilkameratene, og det ble godkjent av Idrettsforbundet.

Idrettslaget = IF Kilkameratene

Man hadde altså en fotballbane og et seniorlag i fotball på slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet. Mikal Myrland har skrevet om Kilkam i boka «Skaret» som kom ut i sommer. Han har med egne erfaringer om idretten i Kilkam og har også intervjuet flere av de nålevende som var aktive i idrettsmiljøet.

Seniorlaget var med i fotballkretsens serie- og kampoppsett med ukentlige kamper på heime- og bortebane. De hevdet seg tålig bra i 5. divisjon, men vant sjelden sin avdeling. Det fine var at det ble skapt et idrettsmiljø hvor også de unge som vokste til, fikk lyst til å delta.

Etter hvert ble det så mange ungdommer med på treningene at de fikk lyst til å danne eget juniorlag. Drakter hadde laget ikke råd til, så de måtte ta eget utstyr, men mest mulig felles farge på overdelen. Protokoller jeg har lest fra den tiden viser at kjøp av drakter til juniorlaget sto på sakslista i flere år, uten at man så seg råd til å kjøpe inn.

Mikal Myrland skriver at ungdommene etter hvert fant at de måtte gjøre noe sjøl. Det ble starta ei ungdomsavdeling 23 mai 1955 og de gjennomførte sitt første årsmøte 18. januar 1956. Da ble det valgt et styre på 4 medlemmer med Andreas Bergland som formann og Olav Aspaker som kasserer.

Den første kassaboka viser at ungdommene jobbet aktivt med å skaffe penger. De arrangerte fest i juni 1955 som ga kr. 187,92. De kjøpte inn luftgevær for 131 kr og hadde ny fest i oktober samme år (overskudd 261 kr). De kostet fotballtur til Kongsvik (40 kroner).

Idrettslaget hadde ikke klubbhus og forsamlingshuset «Saron» i Kilbotn var mye brukt som samlingssted og som utgangspunkt for arrangementer. Der ble det holdt skytekonkurranser, orienteringsløp, pilkasting, ballkast, åresalg, loddsalg og bevertning. Alt hadde som formål å få inn penger.

Pengene ble brukt til deltakelse i langrenn og hoppkonkurranser i kretsen og av og til helt til Narvik og Sjomen-området. Pengene dekka kun reiseutgifter og startkontingent. Mat og drikke måtte deltakerne dekke sjøl.

IF Kilkam hadde et godt hoppmiljø, skriver Mikal Myrland. Han forteller om hoppbakker rundt omkring Kilbotn og Oldra. Bakkene måtte guttene preparere sjøl før konkurransene. Noen ble gode nok til å konkurrere utenbygds. Kilkam hadde hoppere med både i Kveldteigen, i Fagerlia (Seljestad), i Surnåsen (Kvæfjord), i Ervika, Sørvikmark og Skjomen (Ofoten).

Som regel kom hopperne heim med pokaler.

Også langrenn hadde god framgang i 1950- og -60-åra. Det var selvsagt ingen oppkjørte løyper. Det måtte skiløperne gå opp sjøl, både før trening og før konkurranser. Mikal Myrland forteller at de i 1960 (eller -61) arrangerte kretsmesterskap over 30 km på ski. Samlingsplass var «Saron» mens løypa (2×15 km) starta på Øversletten i Kilbotn.

To uker før konkurransen startet noen fra løypekomiteen å gå opp sporet. To andre gjenger gikk opp spor for stavfestet. Dette tråkket de opp jevnlig helt til løpsdato og da var løypa fast og stavfestet helt OK. Dusj var det ikke på «Saron» men det løste de med å varme vann og dele ut vaskefat. Som ekstraservice kunne løperne bli vaska på ryggen med såpe og klut.

IF Kilkam har hatt mange gode skiløpere, men var altså også tidlig flink til å arrangere skirenn.

Fotball:
I sommerhalvåret var hovedaktiviteten fotball. Mange av de samme personene var aktiv i både sommeridretter og vinteridretter. Jeg har funnet et brev fra Hans Peder Pedersen som var født og hadde sin oppvekst og ungdomstid i Kilbotn, men som nå bor i Sifjord på Senja.

Han fant ei gammel kassabok fra 1955 under opprydding i farens gamle fjøs. Boka vekket gamle minner om ei tid uten de store investeringer men preget av nøkternhet og stor grad av egeninnsats. Dette la ingen demper på aktivitetene, men heller et sterkt samhold og klubbstolthet. De hadde ikke råd til å kjøpe drakter, men måtte sjøl ordne utstyr i klubbfargene. Lyseblå trøye, hvit bukse og leggiser i mørkeblått med nedbrett i hvite og blå tverrstriper. De tok det de hadde hjemme, sjøl brukte han ei utrangert finskjorte i blått. Han husker de ble mobbet for draktene, særlig på Harstad stadion, men det tok de ikke så nøye.

Hans Peder skriver:
«Jeg minnes en bestemt sykkeltur til bortekamp i Medkila. Vi brukte å skifte et bestemt sted borte i skogen på øver- og sørsida av banen. Mens vi spilte la vi merke til en kuflokk som oppholdt seg i området der klærne lå. Overraskelsen og forbannelsen var stor da vi i pausen oppdaget at kyrne var i ferd med å ete opp klærne våre. Mye var allerede havnet i kumagene, klar til ørting, og noe trakk de ut av kyrne mens de var i ferd med å ete «godsakene». Jeg husker særlig et belte som nesten var forsvunnet i fordøyelsessystemet. De klærne vi berget på den måten hadde ei heslig grønnfarge og var kliss våte. Det var mange halvnakne fotballspillere som sykla heim til Kila og Kilbotn den kvelden.» Med de mange ungdommene som etter hvert ble gode nok til å bli med på fotballtrening med de voksne, ble det mer effektiv trening. De var mange nok til at to lag kunne spille mot hverandre. Laget blei bedre og ble kretsmestere i 1965 og -67. De rykka altså opp fra 5. til 4. divisjon i -65, men rykka ned igjen året etter. Så opp igjen i -67 og ned i 5. div i -68. Deretter ble det 5. divisjon som var det mest riktige nivået for klubbens seniorlag.

Klubbhus:
Etter sammenslåingen av Sandtorg, Trondenes og Harstad kommuner til én kommune, ble kommunehuset til Sandtorg stående ubrukt. Dette lå i byskillet og skulle rives og fjernes. Kilkam fikk tilbud om å få huset vederlagsfritt om de påtok seg jobben. Ivrige lagsmedlemma brukte en vår/sommer i 1961 og tømmeret i veggene ble lagra ved en sommerfjøs 200 meter inn i  Kilkamveien. Der blei materialene liggende utildekket alt for lenge og tapte sin verdi som gode bygningsmaterialer.

I forbindelse med Kilkams første fotballturnering i august 1965, var det noen som så en mulighet til å kunne anvende de beste materialene til å bygge danseplatting sør for fotballbanen. Der ble det også satt opp et utedo og kiosk.

Fotballturneringa blei en suksess økonomisk, skriver Mikal Myrland i sin bok. På lørdag gikk kiosksalget så strålende at han og kjæresten Jorunn fant å måtte overnatte i kiosken for å passe på varelageret og pengene.

Men klubbhus kom det jo også etter hvert, dog ikke før i juni 1987. Den jobben som da ble gjort av lagets medlemmer, var formidabel. Tomtearbeidene startet 4. mai 1986 og huset ble offisielt innviet i juni 1987. Utrolige 8000 dugnadstimer ble utført. Prislapp = 2,5 mill.

Dugnadsarbeid har igrunnen vært fellesnevner for det meste av det som har skjedd i Kilkam-regi. Den første lysløypa som gikk fra Kila skole via Olderlian til Kilbotn ble i sin helhet bygd på dugnad på 1970-tallet. Det ble en nedtur at store deler av løypa ble berørt av utbygginga av ny riksvei ovafor Kilbotn. Løypa måtte rives og en ivrig og engasjert ungdomsgjeng gikk i gang med bygginga av ny lysløype slik vi kjenner den i dag. Utrolig mye arbeid ble lagt ned og noe av løypa ble senere utgangspunktet for skiarena og langrennsstadion hvor det nå arrangeres nasjonale skirenn.

Utviklinga av alle idrettsanleggene Kilkam har foretatt de siste 30 år, blir sikkert andre å si noe om. Man finner også oversikt over dette på Kilkam.no. Det jeg kan tilføye er at IF Kilkam har hatt og har fortsatt driftige tillitsvalgte som har ideer og ståpåvilje til å legge til rette for at dagens ungdom skal få lyst til å drive med idrett. Det har kostet utrolig mye arbeid og penger å få anlegget slik det er i dag. Kanskje blir det fotballhall her også?

Jeg ønsker lykke til med jubileet og klubbarbeidet i årene som kommer. Jeg håper det fortsatt blir slik at man representerer idrettslaget med stolthet.

23. sept. 2018        Edm.